Høringsmøte om skolebruksplanen i Bærum

møte i Barn og unge

Vi hadde et spennende møte i sektorutvalg Barn og Unge i Bærum kommune i dag. Det var fyllt opp med tilhørere fra alle grupper i kommunen. Jeg har notert noen små punkter fra hvert innlegg, og kommentert noen av disse. Setter pris på alle utdypende innlegg fra de som ønsker, og jeg har allerede fått noen tidligere.

Rykkinn skole FAU ved Rune Syverinsen

De ønsker at det defineres en målsetning om at ingen skoler i Bærum skal ha mer enn 50 % minoritetselever. Dette grunngis blant annet med at det går en grense der både minoritet- og majoritetselevene presterer dårligere når det blir overvekt på skolene. De har også et forslag om en ny ungdomsskole for elevene fra Belset og Rykkinn ungdomskoler.

Utdanningsforbundet Bærum, ved Halldis Stenhamar

Utdanningsforbundet i Bærum ønsker å endre tilskuddet til minoritetselevers språkopplæring. De påpekte også at de opplever problemer ved Lommedalen og Snarøya barneskoler med tanke på skolestørrelsen. De ønsker at vi skal flytte skolekretser mest mulig varig. Bekymret for 8-parallels skoler på ungdomstrinnet, dette ble begrunnet med at det er sunn fornuft som sier at dette er vanskelig.

Eikeli Boligsameie, område 0517 ved Sølvi Hansen

Eikeli boligsameie ønsker å fortsatt sogne til Eikeli barneskole. De opplever at det blir for langt å gå opp til 17 minutter til skolen. Det er per i dag ca 500 meter å gå, mens det kan bli opp til 1500 meter. De ønsker også søskenprioritet. Opplever at det er viktigere å ha nærhet til skolen enn å slippe paviljonger.

KFUB/aksjonsgruppe søskengaranti ved endring av skolekretser ved Tonje Reier-Nilsen

Aksjonsgruppe søskengaranti ved endring av skolegrenser (kommunalt foreldreutvalg i Bærum) ønsket at vi skulle se på utjevningskretser for å gjennomføre en søskengarantiordning. Dette er aktuelt i randsoner. Barn i en gate vil alltid bli skilt. Det er dokumentert at det er uheldig å skille søsken, ikke naboer. Det er kun viktig med  søskengaranti ved endring av skolekretser, og ikke ved innflytting. Ikke blitt et problem med klagesaker siden det ble innført i diverse kommuner i Norge.

Administrasjonen mente at dersom man skal ha søskengaranti, så må man ha større områder som utjevningskretser. De kunne også påpeke at det er endel utfordringer ved å ha utjevningskretser for de som bor der.

Advokat Per Vinje på vegne av flere andre foreldre i sitt nærmiljø

Advokat Per Vinje mener at kommunen har for lave tall til vekst, og er ikke fornøyd med endringene i egen skolekrets.

Snarøya skole personalgruppe ved Pernille Myhre Christiansen

Utdanningsforbundet ved Snarøya mener at skolen blir for stor som treparallel. Ønsker å flytte langodden skolekrets, i tillegg til flere av randkretsene. Mange som er utenfor skolen burde blitt flyttet med tvang. For mange elever på skolen påvirker arbeidsmiljøet på skolen. For mange lærere må undervise på to skoler, noe som fører til at mye tid går bort i å løpe mellom skolene, og frakte utstyr. Undervisning i mat og helse er på personalrom på grunn av plassmangel.

Foreldre ved Stabekk skole ved Celine Setsaas

Opptatt av hovedgrep 4, det å utvide Ramstad og justere inntaksområder. Ønsker at alle elever fra Stabekk barneskole starter på samme ungdomsskole. Mener at en liten gruppe fra Stabekk (14 elever av 56) vil bli flyttet fra sine vante kår, og flyttet til en stor skole med mange elever. Oppfordrer politikerne til å overføre Stabekk barneskole i sin helhet til Ringstabekk skole. Mener at det bør utredes å bygge ut Ringstabekk skole.

Administrasjonen kunne fortelle at det er en arealutnyttelsesvurdering med tanke på om det kan utvides. Ringstabekk er en av de skolene i kommunen det er vanskeligst å rettferdiggjøre å bygge ut. Det at elever kan bli splittet fra barneskole til ungdomsskole er det mange steder at skjer i kommunen.

Eirik Riddervold (Far)

Opplever at det som skjer i planen er brannslukking, og synes at måten man bygger den nye skolen på ikke er god nok. Kommunen har vært for dårlig å selge inn den nye skolen på. Og mener at sin elevkrets passer svært dårlig inn på den nye Bekkestua skole, og at det er en uforholdsmessig stor utfordring.

Foreldreaksjonen skolekrets 2212 Lommedalen ved Anette Hauger

Synes det er vanskelig med skoleketser som skifter mye, noe som blant annet skjer på grunn av søskenprioritet o.l.. Som eksempel kan hennes barn oppleve å bli eneste som ikke kommer inn på Lommedalen skole, og hun mener at skolens kapasitet må økes.

Lommedalen skole personalgruppe ved Tor Are Wennemo og Bente Wold Knudsen

Ønsker at man ikke skal påbegynne den midlertidige utvidelsen av Lommedalen skole. Mener at det er stor nok kapasitet i nærliggende skoler, og at det er for mye å bruke 25 millioner kroner på en midlertidig brakke. I august 2012 ble det vedtatt at skolen skulle fortsette som en toparalleler, mens man i etterkant har endret det. Man må se Bærums Verk og Lommedalen under ett.

Administrasjonen kunne fortelle at det er ledig kapasitet på de nærliggende skolene. Det har vært vurdert å flytte hele syvende trinn fra Lommedalen til Lesterud, som vil bety at det blir treparallell på første trinn. Dersom man skal overføre klasser til Lesterud, vil man snart være nødt til å flytte barnehagen.

Matematikkundervisning etter Smeaheiamodellen i Bærum

Vi har en spennende sak i Sektorutvalg Barn og Unge i Bærum på tirsdag. Vi har bedt om å få en sak om Smeaheias matematikkundervisning. Det er et forskningsprosjekt knyttet opp mot UiS som virker lovende på utviklingen av ferdigheter og resultater.

math problems for girlsRådmannen ønsker å ta med seg noen av de viktigste elementene fra denne måten å jobbe på, og jeg tenkte det kan være verd å dele.

“I kvalitetsplanen i regning vil spesielt følgende element fra Zankovs didaktikk trekkes inn:

  • Undervisning på høyt nivå hvor man går raskt gjennom lærestoffet. Da særlig med tanke på spesielt dyktige elever.
  • Fremheve språkets betydning også i matematikk. Dette harmonerer svært godt med allerede iverksatt arbeid knyttet til Leselos og lesing i alle fag. Kunnskapsløftet trekker frem evnen til å kommunisere innenfor grunnleggende ferdigheter i regning. Å kommunisere innebærer å kunne uttrykke regneprosesser og resultater, begrunne valg, formidle arbeidsprosesser og presentere resultater, også gjennom å bruke matematiske begreper.
  • Problembasert tilnærming og samarbeid i problemløsningsprosessen. Matematikk skal handle mer om å løse problemer enn om å gjøre øvelser.
  • Systematisk og målrettet utvikling av enkelteleven. Dette skjer selvsagt via tilpasset undervisning, men også ved kvalitet på lærerens vurderingsarbeid i tett dialog med enkelteleven og gjennom bruk av mestringsgrupper når det er behov for det.”

 

Oppdatering 24.04.13

Etter møtet vårt i Sektorutvalg Barn og Unge i går, så ble følgende endring gjort i vedtaket:

Punkt 1: “Bærum kommune gjennomfører ikke matematikkundervisning etter Smeaheiamodellen, men åpner for at enkeltskoler kan gjennomføre forsøk i samarbeid med Universitetet i Stavanger.”

Baerumsskolen.no overtas av Bærum Kommune!

For en stund siden opprettet jeg nettsiden Baerumsskolen.no med et ønske om å bidra til å synliggjøre skoleresultatene i kommunen vår. Nettsiden ble til som et resultat av diskusjoner vi har hatt i Sektorutvalget for Barn og Unge i kommunen, og fordi jeg ønsket å få litt fortgang i prosessen.

Etter vedtaket vi tok i høst i BAUN har det nå blitt til at kommunen har kontaktet meg med ønsket om å overta baerumsskolen.no. Det skal de selvfølgelig få gjøre!

Innholdet som tidligere lå på baerumsskolen.no har nå blitt flyttet til skolenibaerum.no, som jeg fortsatt skal drive – men videre utvikling av nettsiden vil skje først etter at kommunens nettside har blitt lansert.

Jeg er veldig optimistisk med tanke på den nye nettsiden som kommunen skal lage, og gleder meg til å følge med på baerumsskolen.no fremover!

Meningsløst mobbemanifest

I rekken av symboltiltak regjeringen Stoltenberg II har gjennomført er kanskje mobbemanifestet til Kristin Halvorsen det mest tullete.

Etter å ha mottatt en ganske lunken tilbakemelding på sitt første utsendelsesforslag med ca 50 % svar er det tydelig at SV ikke føler at de får nok god publisitet om dagen. Så hvorfor ikke sende ut en “purring” der Halvorsen igjen representerer det gode? Det som provoserer er ikke at kunnskapsministeren setter fokus på mobbing og ønsker å gjøre noe med det, det er heller tvert imot. Regjeringen har gjort lite i alt for lang tid, og forsøker å komme på offensiven uten å levere løsninger som virker.

Kristin HalvorsenEt godt eksempel på det som faktisk virker er fritt skolevalg. Kristin Kulseths innlegg på Høyres landsmøte i år illustrerte til fulle hvordan rødgrønn politikk med politisk tvang ved valg av skole er en av de tingene som fører til at mobbingen faktisk vedvarer. I utgangspunktet er det mobberen som skal bytte skole, men ofte kan dette være et umulig valg. Det å gi den som blir mobbet muligheten til å finne venner et annet sted kan for mange være en befrielse, og hvorfor rødgrønne politikere vil ta fra henne denne muligheten er ubegripelig.

Jeg tror at når kunnskapsministeren forsøker å tre en symbolløsning over lokale ordførere, så er det de flinkeste som ikke tør å gjøre noe annet enn å signere. Mange ordførere har ikke hørt et ord fra regjeringen Stoltenberg II om mobbing før VG valgte å sette fokus på det i høst. Derimot er det mange ordførere som har denne saken på dagorsden hver eneste dag i sitt lokalmiljø. Jeg tror at det er mange ordførere som opplever det som meningsløst, og en liten provokasjon, å signere på et papir når regjeringen har feilet på å levere konkrete forslag for å fjerne mobbingen.

For virkeligheten er en annen. Regjeringen har kuttet i anti-mobbetiltakene som den forrige regjeringen satte i gang, men aller viktigst så er det ingen som har snakket om mobbeproblemet i skolen. Parallellene til det som har skjedd i eldreomsorgen er alt for tydelig. Først etter en serie med Tv2-oppslag om uverdige forhold i eldreomsorgen fant regjeringen det for godt å “finne” “eldremilliarden”. Også dette tiltaket har blitt hudflettet av de som jobber lokalt, for det er overhodet ikke penger som følger med til å drifte de sykehusene som skal bli bygges. Det eneste regjeringen klarte med denne saken var å øke forventningene, uten å gi kommunene mulighet til å kunne levere.

Da Høyre satt i regjering sank mobbingen. Høyres forslag er å komme med konkrete tiltak mot mobbing. Da gjelder det å raskt innføre programmer vi vet at fungerer, bidrar til bevistgjøring og som har ressurser til å følge opp de målene som blir satt.

Jeg håper denne “purringen” er siste gang Halvorsen trekker frem mobbemanifestet. Det er et meningsløst tiltak som ikke hjelper. Nå er det på tide at hun bidrar til å bekjempe mobbingen, heller enn å jobbe for at det skal se ut som hun gjør det.

#HLM2011 – Siste dag!

I dag er det siste dag på landsmøtet, og som vanlig vil nok dagen i dag bli litt mer preget av at det er tid for å ta beslutningene (ie: stemme). De siste debattene skal gjøres unna. I dag blir det et stort fokus på skole!

Søndag 8. mai:

Kl. 09:00 – Kunnskap og skole settes på dagsorden gjennom en plenumssekvens om lærerens rolle og behandling av storresolusjon om kunnskap.

Jan Tore Sanner (stortingsrepresentant og nestleder i Høyre) vil lede plenumssekvensen.

Kl. 11:00 – Kunnskap og skole settes på dagsorden gjennom en plenumssekvens om hvordan yrkesfagene kan få et løft.

Jan Tore Sanner (stortingsrepresentant og nestleder i Høyre) vil lede plenumssekvensen.

Kl. 14:00 – landsmøtet avsluttes.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.