Tag Archives: Sebastian

Ta turen til Bærum, Halvorsen

Hadde et innlegg om skole på trykk i Budstikka i dag. Budstikkas debatt-team hadde gjort en god jobb med å kutte ned orginalinnlegget. Her er det fulle og hele.

Ta turen til Bærum, Halvorsen

Det er når det vonde høstværet virkelig setter seg at vi minnes om at det er en knapp måned til eksamens- og tentamensperioden er i gang. Enten det er i videregående eller det er på høyskoler og universiteter.

Studentene har det bra i Norge på tross av at bokostnadene skyter i været, og for få studentboliger bygges. For Norge har kommet godt ut av finanskrisen, og det er ikke som i USA der 15 millioner arbeidsledige eller Storbritannia der én av fem arbeidsføre er utenfor arbeid etter tretten år med Labour styre . Ja – jobbmarkedet er mer trått enn det var i 2007 og vi vet at det er en for stor skjult ledighet, men vi har det tross alt bedre her i verdens rikeste land.

Men vår største lykke er også vårt største problem. Den velkjente hodeputen “Oljefondet” og et høyt kostnadsnivå betyr at vi ikke kan være billigst i Norge på det som er arbeidsintensivt. Vi er nødt til å være best.

Hvis vi vil vinne i konkurransen med elever fra India, Kina eller Finland bør varsellampene allerede blinke rødt. 1 av 5 elever kan ikke lese og skrive skikkelig når de går ut av ungdomsskolen. 3 av 10 voksne leser for dårlig til å fungere skikkelig i arbeids- og samfunnslivet.

Derfor er det med både undring og bekymring jeg ser at våre resultater i konkurransen med andre elever i utlandet nærmest blir dysset ned. For det er ikke bare en utfordring når vi er i det absolutte toppskiktet i pengebruk, men på det jevne i resultater.

Rangering i matematikk, naturfag og lesing er ikke hyggelig lesing nasjonalt. For med fem år med kunnskapspolitikk fra partiet som har programfestet en motstand mot lekser, karakterer og eksamen har resultatene latt vente på seg.

Da Høyre i Bærum valgte å prioritere en ekstra engelsktime over et gratis eple i skolen var det for å satse på at et barn skal bli best mulig rustet for fremtidens utfordringer. Matpakken er foreldrenes ansvar, kunnskapen skolens. Det var et klart signal, men en lite overaskede overstyring da kunnskapsdepartementet fortalte hva Bærums politikere skulle bruke pengene på.

Jeg tror ikke den viktigste prioriteringen politikerne kan gjøre er å bruke mer penger på grunnskolen og den videregående skolen. Det viktigste er å få mest mulig kunnskap ut av hver eneste krone. Da kan man ikke ha en skole der man er redd for å ha elevevaluering av lærere eller offentliggjøring av skolens resultater. Vi trenger kunnskap om skolen, for å ha kunnskap i skolen.

Elevene våre kommer skjevt ut allerede i sine første skoleår fordi kvaliteten på undervisningen er for dårlig, fordi de behandles likt, uansett evner og interesser. Motivasjonen synker når resultatene blir dårlige, og resultatene blir dårlige fordi motivasjonen synker.

Men det er også noen gledelige tegn fra skolen, og spesielt for leserne av denne avisen. For selv om den norske skolen som helhet har mer enn nok utfordringer å jobbe med er Asker- og Bærums-elevene i toppskiktet. Bærums femteklassinger er best, med Asker hakk i hæl, og i åttende trinn drar Asker og Bærum fra konkurrentene hvor Høyre-styrte Oslo er nummer tre.

Det er på tide at kunnskapsdepartementet og Kristin Halvorsen tar turen til Asker og Bærum for å lære hvorfor elevene her gjør det så bra. Hint: det er neppe epler og bananer som er årsaken.

Uendelig langt fra Europas virkelighet

Sammen med åtte andre engasjerte Unge Høyre folk dro jeg grytidlig mandag morgen til Brüssel for å lære om EU. Vi skulle vi møte parlamentsmedlemmet Christofer Fjellner fra Moderaterna, en representant fra Lady Ashtons kabinett, Paal Frisvold og flere fra Brusselkontoret.

Det kanskje viktigste inntrykket jeg sitter igjen med etter turen er nok hvor uendelig langt fra Europas virkelighet den norske EU-debatten står.

I Brussel sitter 27 nasjonalstater med 23 språk og samarbeider om stort og smått. Kanskje vel mye kan noen mene, men alternativet til et norsk medlemskap er etter min mening ikke å stå utenfor på de områdene vi per i dag gjør.

Jeg kan være ærlig nok å si at det skremmer meg litt hvor mye av norsk lovverk som blir bestemt av de vi var for å besøke. EØS-avtalen er en god avtale som gir norske bedrifter tilgang til det indre europeiske markedet, og gir en helt annen virkelighet for disse enn det bilaterale avtaler kunnet gitt. I tillegg har EU gitt signaler om at løsningen som man ser i samarbeidet med Sveits ikke er ønskelig på nytt.

EØS-avtalen gjør at vi er en mer eller mindre integrert del av EU. Riktignok er det noen deler vi ikke får ta del i, som for eksempel tollunionen, og deler av fiskeri- og jordbrukspolitikken og noen juridiske krumspring. Men det demokratiske underskuddet kjenner vi alle til.

Små lands påvirkning. Det overrasket meg å høre hvor stor påvirkning og plass ved bordet også de små landene i unionen har. Det å prate med MEP Fjellner, eller å høre om strukturen i kommisjonen, rådet eller parlamentet understreket dette til fulle. Små land har ingen problemer med å påvirke prosessene i EU, og jeg er helt sikker på at Norge ville vært kapabel til å utnytte dette.

Dessverre gir alternativet vi har valgt, utenforskapet, tilnærmet lik null påvirkning av prosessene på andre områder enn det vanlige lobbyorganisasjoner har mulighet for. Eksempelet med selfangstforbudet understreker dette til fulle.

Anti-selfangstorganisasjoner gikk sammen for å påvirke medlemmene av parlamentet var Norge både alt for sent på banen for å verne om den (riktignok minimale) norske selfangsten. 80 % av norsk eksport går til EU-landene. Men selv om norsk selfangst er den mest humane i verden, og blant annet har med veterinærer på fangsten var det ingen rom for å ta hensyn til dette når man ikke satt ved bordet. Derimot var Danmark med og kunne snakke for egne interesser. Dette gjorde at lokalbefolkningen på Grønland fikk unntak for fangst på den tradisjonelle og langt mindre humane måten.

Det er mange som med rette kritiserer EU for å fikle med for mye. Alternativet som bør velges er ikke dermed å velge et utenforskap som vil påvirker norske bedrifter og befolkning hver eneste dag. Det viktigste er å bli med i dette forvaltningsnivået og påvirke det vi blir påvirket av.

Men det er ikke bare det demokratiske underskuddet som gjør at Norge snarest mulig bør bli en del av det europeiske fellesskapet. EU representerer over 50 år med fred. Det indre markedet har gjort hva kapitalismen kan best – skape handel mellom land for dermed å gjøre landene avhengige av hverandre.

Det er trist at den norske EU-debatten stopper ved Nei-sidens evige klaging over enkeltdirektiver, og aldri løfter blikket. Det hadde det norske folk fortjent.

Bilde: Meg foran EU-parlamentet, foto: Sarah Stephanie.

Edit: Nå åpner Stortinget eget Brüsselkontor.

Velkommen til Sebastians nye blogg

Dette er Sebastian Næss Langaas’ nye blogg. Tidligere har jeg skrevet på Blaatt.com, og andre mer eller mindre permanente nettsteder.

Forsøket mitt nå er å opprette en mer permanent blogg for bruk i mitt politiske virke. Her vil det være naturlig å legge ut alt fra leserinnlegg til informasjon om arrangementer.

Til daglig er jeg leder i Akershus Unge Høyre, og mesteparten av det jeg vil skrive om kan relateres til den jobben. Selv om jeg representerer AUH, betyr ikke det nødvendigvis at alt det jeg skriver på siden er representativt for det organisasjonen har som vedtatt politikk.

Jeg håper at bloggen kan være av interesse, så legg gjerne igjen en liten kommentar hvis det er noe du har på hjertet.