Institutt for informatikk (IFI) har kommet med en høringsuttalelse ifbm høringsrunden om Datalagringsdirektivet fra EU. Dette er hentet fra denne uttalelsen.
Høringsnotatet fortier imidlertid at det finnes en rekke elektroniske kommunikasjonsformer som ikke omfattes av direktivet. [...] Blant slike kommunikasjonsformer finnes blant annet (listen er ikke utdømmende):
- De fleste former for bredbåndstelefoni/VoIP (Skype et al) som leveres av andre tilbydere enn brukerens primære telekom-leverandør.
- Anonyme mobilabonnementer kjøpt fra utenlandske tilbydere.
- Ulike former for gratis web-baserte epost-tjenester som skjer fra tjenesteleverandører i utlandet og som ikke krever noen for identifisering av brukeren (eks. Gmail).
- Ulike former for direktemeldings og chattetjenester over Internett (eks. IRC). I tillegg til dedikerte chattetjenester har nesten alle online-spill en privat chattemodus som kan benyttes dersom man ønsker å kommunisere uten at trafikkdata om kommunikasjonen blir lagret.
- Private meldinger og direktemeldinger på ymse elektroniske oppslagstavler og sosiale nettsteder (eks.: Twitter, Facebook, Orkut, Biip).
- Diverse tjenester som benyttes via ulike former for anonymiseringstjenester, inklusive TOR, VPN, og Proxyer.
- Offentlige Internett-terminaler på biblioteker, bydelshus og Internett-kafeer.
- Åpne trådløse nett (disse finnes det for øyeblikket flere tusen av, bare i Oslo).
Etter min mening illustrerer denne listen endel av utfordringene til DLD. Vil det ikke være nødvendig for EU i neste runde å kreve at alle epostleverandører og sosiale nettverkssteder som er tilgjengelige for europeere å også gi tilgang til samme informasjon om deres kunders kommunikasjon? Noe som etter all sannsynlighet kan være en umulighet.
