Den mest opphetede debatten vi fikk i går, og den debatten som uten tvil til nå har preget landsmøtet mest var gårsdagens debatt om fedrekvoten i foreldrepermisjonen. Det er mange med veldig bastante meninger og det er lett til å ty til prinsippene.

Men er det så enkelt? Jeg mener nei.

Jeg er enig i at “foreldrene er best til å bestemme selv“, og jeg er enig i at også “barnefamilier trenger valgfrihet”. Men er det virkelig sånn at dette forslaget vil gi foreldrene muligheten til å bestemme selv og få mer valgfrihet?

Aller først er man nødt til å se på hva fedrekvoten faktisk er. For fedrekvoten er ikke en tvangstrøye eller en statlig formynderisk detaljstyring av foreldrenes private liv. Det er i realiteten et tilbud til foreldre om 10 uker med far som man kan velge å ta ut eller ikke. De ukene som tilhører mor, og som er til fordeling mellom foreldrene har økt jevnt og trutt de siste årene.

Etter min mening er det viktig å fristille fedrekvoten og foreldrepermisjonen i denne debatten. Ikke fordi de ikke i det vesentligste er det samme, men fordi misjonen er forskjellig. Foreldrepermisjonen er et tilbud til foreldrene som gir økonomisk trygghet og støtte i en fase der barnet trenger mer omsorg enn ellers i oppveksten, mens fedrekvoten (og mødrekvoten) er et tilbud til hver enkelt nybakte far (og mor) om å få 10 uker (9 for mor) betalt trygghet med sitt barn. Ja, jeg mener det er forskjellig.

Det er helt naturlig at staten stiller krav for overføringer til innbyggerne sine. Det gjør vi med arbeidsledighetstrygd, og støtte til uføre. Spørsmålet er om det at foreldrene hver for seg får dette tilbudet er verd en overføring fra staten. Kanskje?

Det har vært mye snakk om valgfrihet i denne debatten. Men jeg spør meg ofte … Klarer vi å vise at begge foreldrene har et ansvar for å legge de første byggeklossene på plass i et barns liv? Det er ikke bare sånn at vi har en frihet til å få barn, men også et ansvar ved å følge opp dette barnet.

Med frihet følger ansvar, denne dualiteten har vært viktig i Høyres prinsipper og ideologi. Jeg tror kanskje at denne regelen legger til rette for at flere tar dette ansvaret for sine barn. Er ikke det en verdi?

Bilde fra flickr.

—

Voteringen endte med at resolusjonen ble vedtatt. Det er en god resolusjon, og viktigst er punktet om at fedre skal ha selvstendig opptjeningsrett på foreldrepenger. Det vil være et svært viktig skritt for likestillingen, og egentlig bare et rettferdig skritt i riktig retning hvis man mener at foreldrepermisjonen skal finnes. Jeg tror ikke nødvendigvis at det å ha en fri fordeling av foreldrepermisjonen er en dårlig ordning, og jeg kan med glede forsvare denne resolusjonen. Men jeg tror alle tjener på at ikke dette blir en debatt som blir ført på bakgrunn av “er du for valgfrihet eller ikke?”, for det handler virkelig ikke denne resolusjonen om.