Medlem i Høyre og vil ha faglig påfyll?

I forbindelse med Høyres Landsmøtet 7-9. mai har det tidligere, med stor suksess, blitt arrangert små seminarer i lunchen på landsmøtelørdagen. Disse seminarene er åpne for landsmøtedelegater og for medlemmer som ikke er delegat på landsmøtet. Følgende seminarer tilbys i år:

Helse
Kvalitet i helse- og omsorgstjenestene – hva er lokalpolitikerens rolle. Fylkeslege Petter Schou fortelle om hvordan de arbeider med tilsyn i helse- og omsorgsektoren, hvordan lokalpolitikerne bør følger opp med tiltak, og hva en kan lære av tilsynsrapporter. Pasientombud Anne Lise Kristensen innleder om pasientombudenes rolle i forhold til kommunene og hvordan lokalpolitikerne kan sørge for bedre kvalitet i sine helse- og omsorgstjenester. Deretter blir det spørsmål og debatt.
Innvandring og integrering
Unge Høyre lanserer en ny debattbok om integrering. Bidragsyterne har alle ulike syn på innvandring og integrering, men er ut i fra sine premisser bedt om å svare på hvordan vi kan få til en vellykket integrering med en nordisk velferdsmodell. Parallelt med Unge Høyres arbeid har 2. nestleder Erling Lae ledet et integreringsutvalg som også har hatt i oppdrag å se på integreringsutfordringer. Utvalgets arbeid danner grunnlaget for det ene resolusjonsforslaget som Landsmøtet skal behandle. På dette seminaret vil Erling Lae delta sammen med noen av bidragsytere til Unge Høyres debattbok, bl.a. Henrik Asheim, Torbjørn Røe Isaksen, Amel Aden, Aslak Nore, Gerhard Helskog, Jan Arild Snoen.
EU
Årets internasjonale lunsjseminar blir om EU. På Landsmøtet får vi besøk av Wilfried Martens, leder av EPP (European Peoples Party) og tidligere statsminster i Belgia. Han vil delta i paneldebatt med Jan Petersen og Inge Lønning (forbehold). Martens vil forøvrig lansere sine memoarer mens han er i Norge.
Eiendomsrett
Respekt for den private eiendomsretten er blant grunnelementene i Høyres ideologi. Høyres stortingsgruppe har nedsatt et eget utvalg som jobber med politikkutvikling knyttet til eiendomsrett. Utvalget har nylig hatt et seminar på stortinget, og identifisert utfordringer og muligheter knyttet til eiendomsretten. Seminaret vil legge dette til grunn og ta debatten videre. Eiendomsrettsutvalget ledes av stortingsrepresentant Ander B. Wærp, som vil innlede på seminaret.
Kampanjearbeid
Høyre vokser på stadig flere meningsmålinger. Noe av forklaringen er kanskje den gode innsatsen mange foreninger over hele landet har utvist de siste årene gjennom “et år igjen kampanjen”, “halvt år igjen kampanjen” og selve valgkampen i fjor. Denne suksessen følges opp når Lndsmøtet går av stabelen, med “vårkampanjen”. Det er stor interesse for kampanjearbeid. På dette seminaret vil kampanjesjef Mudassar Kapur redegjøre for “veien til valgseier 2011″.
Påmelding til lunsjseminarene:
Er du interessert i å delta på et av overnevnte seminarer? Send da en e-post med navn og adresse (Høyre-forening) til Torunn Sandnes. Husk på å oppgi hvilket seminar du ønsker å delta på. Alle lunsjseminarene avholde på landsmøte-hotellet. Opplysninger om møterom blir opplyst på landsmøte – bl.a. i foajé/ved infoskranken.
Nettsiden til Høyres Landsmøte.

Uendelig langt fra Europas virkelighet

Sammen med åtte andre engasjerte Unge Høyre folk dro jeg grytidlig mandag morgen til Brüssel for å lære om EU. Vi skulle vi møte parlamentsmedlemmet Christofer Fjellner fra Moderaterna, en representant fra Lady Ashtons kabinett, Paal Frisvold og flere fra Brusselkontoret.

Det kanskje viktigste inntrykket jeg sitter igjen med etter turen er nok hvor uendelig langt fra Europas virkelighet den norske EU-debatten står.

I Brussel sitter 27 nasjonalstater med 23 språk og samarbeider om stort og smått. Kanskje vel mye kan noen mene, men alternativet til et norsk medlemskap er etter min mening ikke å stå utenfor på de områdene vi per i dag gjør.

Jeg kan være ærlig nok å si at det skremmer meg litt hvor mye av norsk lovverk som blir bestemt av de vi var for å besøke. EØS-avtalen er en god avtale som gir norske bedrifter tilgang til det indre europeiske markedet, og gir en helt annen virkelighet for disse enn det bilaterale avtaler kunnet gitt. I tillegg har EU gitt signaler om at løsningen som man ser i samarbeidet med Sveits ikke er ønskelig på nytt.

EØS-avtalen gjør at vi er en mer eller mindre integrert del av EU. Riktignok er det noen deler vi ikke får ta del i, som for eksempel tollunionen, og deler av fiskeri- og jordbrukspolitikken og noen juridiske krumspring. Men det demokratiske underskuddet kjenner vi alle til.

Små lands påvirkning. Det overrasket meg å høre hvor stor påvirkning og plass ved bordet også de små landene i unionen har. Det å prate med MEP Fjellner, eller å høre om strukturen i kommisjonen, rådet eller parlamentet understreket dette til fulle. Små land har ingen problemer med å påvirke prosessene i EU, og jeg er helt sikker på at Norge ville vært kapabel til å utnytte dette.

Dessverre gir alternativet vi har valgt, utenforskapet, tilnærmet lik null påvirkning av prosessene på andre områder enn det vanlige lobbyorganisasjoner har mulighet for. Eksempelet med selfangstforbudet understreker dette til fulle.

Anti-selfangstorganisasjoner gikk sammen for å påvirke medlemmene av parlamentet var Norge både alt for sent på banen for å verne om den (riktignok minimale) norske selfangsten. 80 % av norsk eksport går til EU-landene. Men selv om norsk selfangst er den mest humane i verden, og blant annet har med veterinærer på fangsten var det ingen rom for å ta hensyn til dette når man ikke satt ved bordet. Derimot var Danmark med og kunne snakke for egne interesser. Dette gjorde at lokalbefolkningen på Grønland fikk unntak for fangst på den tradisjonelle og langt mindre humane måten.

Det er mange som med rette kritiserer EU for å fikle med for mye. Alternativet som bør velges er ikke dermed å velge et utenforskap som vil påvirker norske bedrifter og befolkning hver eneste dag. Det viktigste er å bli med i dette forvaltningsnivået og påvirke det vi blir påvirket av.

Men det er ikke bare det demokratiske underskuddet som gjør at Norge snarest mulig bør bli en del av det europeiske fellesskapet. EU representerer over 50 år med fred. Det indre markedet har gjort hva kapitalismen kan best – skape handel mellom land for dermed å gjøre landene avhengige av hverandre.

Det er trist at den norske EU-debatten stopper ved Nei-sidens evige klaging over enkeltdirektiver, og aldri løfter blikket. Det hadde det norske folk fortjent.

Bilde: Meg foran EU-parlamentet, foto: Sarah Stephanie.

Edit: Nå åpner Stortinget eget Brüsselkontor.

Et solidarisk EU

Dette leserinnlegget var på trykk i Romerike Blad den 3. mars 2010.

Et solidarisk EU

I RB 1. mars skriver Gerhard J. Prøsch om Ja-sidens EU-kamp, og spør seg om noen blir fattigere og om noen blir rikere ved et EU-medlemskap.

Det er kanskje greit for Nei til EU å gå tilbake til gamle klassebegreper og anklager om å kun tjene de rikestes sak, men mer fruktbart ville det være å se på hva som faktisk er saken.

Å være medlem i EU gir mer demokrati. Når vi står utenfor har vi akkurat det motsatte. Både borgerlige og sosialistiske regjeringer har kommet og gått uten at det har gitt noen vesentlig forskjell i holdningene til EUs beslutninger. Ved å gi våre borgere en medbestemmelse, gir vi våre innbyggere flere muligheter til å delta i debatten om direktiver vi kanskje er uenige i.

Samtidig er også samarbeidet viktig for EU. For det finnes mer enn nok store utfordringer som enkeltland selv ikke kan løse. I en stadig mer globalisert verden der landegrensene viskes ut trenger vi institusjoner som kan hamle opp med utfordringer som global oppvarming og grenseoverskridende kriminalitet.

EU er også historiens største solidaritetsprosjekt. Og står for om lag halvparten verdens totale samlede bistand. Det betyr at EU ikke bare tar ansvar innad i Europa, men også for hele verden.

Utvidelsen østover er det største solidaritetsprosjektet i Europas historie, og EU-medlemskapene styrker demokratiet for medlemslandene og bidrar til økt velferd for innbyggerne som i årevis har slitt under dårlig politisk styring.

Det blir derfor et håpløst retorisk grep når man forsøker å karakterisere EU som noe for de rike.

Grunnen til at Ja-siden mener at EU-debatten er viktig også i 2010, er fordi EU bare har blitt viktigere for Norge. At Island går ut av EØS og inn i EU har bare gjort denne mer dagsaktuell.