Extrema Outdoor i kampen mot narkotika

Festivalen gikk av stabelen i helgen, og med 8500 deltagere var festivalen et kjærkomment tilbud til ungdom og unge voksne i og utenfor vår kommune.  Dessverre var det hele 182 personer som ble tatt for brudd på narkotikaloven. Hver eneste person som forsøker å ta med narkotika er én for mye, men er det alene nok til å ødelegge for alle de andre deltagerne?

Ingen narkotikafestival

Extrema Outdoor har vist seg som et veldig godt tiltak for å arbeide mot narkotikabruk. Over halvparten av alle som ble tatt for besittelse ble tatt på vei inn på festivalområdet, og overdosene var 3 i år mot 9 i fjor. Selv om én person med narkotika på festivalen er én for mye, så går det i riktig retning.

Politiet har i sin vurdering skrevet at de har hatt et utmerket samarbeid med arrangøren. Det virker som om de har vært ryddige og de har informert godt utad om at politiet ville være tilstede. Det bør dermed ikke ha kommet som en overraskelse på de 182 at politiet ville foreta en grundig sjekk. Senest den 5. juni skrev Budstikka at politiet ville stille med hunder og sivilt politi i sin aksjon.

Antallet overdoser har gått drastisk ned. På grunn av stor tilstedeværelse fra politiet har festivalen vært preget av mindre mørketall og bedre kontroll. Derfor er det paradoksalt at når arrangørens gjør et så grundige arbeid, så resulterer det i at 2011 blir siste år med Extrema Outdoor.

Budstikkas leder skrev under overskriften ”Alvorlig, men ingen sensasjon” etter Sensation på Telenor Arena i april: ”Hadde [politiet] eksempelvis stilt seg opp på E18 og undersøkt 22.000 sjåfører, er vi redd resultatet også fort kunne kommet opp i tilsvarende tall når det kom til ruspåvirkede personer.” Den gang ble 70 personer arrestert for narkotikabruk. Det samme gjelder nok denne gangen.

Forebyggende festival

Av de 8500 deltagerne var det 182 som ble sendt hjem uten konsertopplevelse, men med en notis i politiets registre og 5000 kroner i bot. Dette er en veldig god anledning for politiet og myndighetene til å følge opp de mange som har blitt tatt. Oppfølging og hjelp er mye viktigere for å begrense narkotikabruken enn å kun stoppe én gangs bruk. Dette gjelder særlig de yngre brukerne.

Inne på festivalen var det satt opp områder med helsepersonell og rådgivere for å hjelpe de som kunne trenge det. Det å treffe unge på deres premisser i deres miljø er mye mer effektivt enn de fleste andre forebyggende tiltak. Derfor er det så viktig man inviterer artister som står opp mot narkotika, som en av verdens mest kjente DJer Armin Van Buuren. Bruken av slike forbilder vil alltid være mer effektivt i holdningsskapende arbeid enn det politikere og politifolk vil være.

Godt tilbud til unge

Extrema Outdoor solgte over 80 prosent av sine billetter til unge i Oslo-området. Selv om mye ressurser blir brukt lokalt på kulturlivet er det ikke unge mellom 20 til 30 som er mest bortskjemt med kulturtilbud. Festivalen har ikke kostet kommunen noe, faktisk har det kommet inntekter for utleie av Kalvøya. En av politikernes viktigste oppgaver er å legge til rette for at aktører ønsker å komme til vår kommune for å bruke våre lokaler til et kulturtilbud for innbyggerne.

Etter tilbakemeldinger om støy fra naboene i fjor ble fem hundre av de nærmeste naboene til festivalen i år invitert til befaring på området, samtidig som musikken stoppet en time tidligere enn i 2010. Lydnivået ble målt rundt hele området og stoppet klokken elleve. Noe som har gitt svært gode resultater for naboene.

Positivt for kommunen

Kommunen burde ikke bare fokusere på de uheldige episodene, men vurdere Extrema Outdoor for det gode tiltaket det kan være. En festival med en klart uttalt nulltoleranselinje, ryddig kontroll og gode forbilder for unge festivaldeltagere vil være et godt forebyggende tiltak. Med dette som utgangspunktet vil det være mulig å skape tilnærmet narkotikafrie festivaler i Norge.

Denne typen festivaler er også et svært godt tilbud for de godt over 8000 deltagerne som smilte fra øre til øre da festivalen stengte dørene klokken elleve på lørdag. La oss ikke glemme at et rikt kulturliv trenger innslag for alle aldre, og alle interesser. Derfor er Extrema Outdoor en berikelse for mangfoldet i det ellers gode kulturlivet i Bærum.

—

Skrevet den 30.06.2011, i budstikka den 20.07.2011.

Midt under Kulturhuset er det et veldig stort rom som i dag blir brukt som lager for det meste. Nå gleder jeg meg til å ta turen ned til det som ikke lenger bare vil være en mørk kjeller!

Ta turen til Bærum, Halvorsen

Det er når det vonde høstværet virkelig setter seg at vi minnes om at det er en knapp måned til eksamens- og tentamensperioden er i gang. Enten det er i videregående eller det er på høyskoler og universiteter.

Studentene har det bra i Norge på tross av at bokostnadene skyter i været, og for få studentboliger bygges. For Norge har kommet godt ut av finanskrisen, og det er ikke som i USA der 15 millioner arbeidsledige eller Storbritannia der én av fem arbeidsføre er utenfor arbeid etter tretten år med Labour styre . Ja – jobbmarkedet er mer trått enn det var i 2007 og vi vet at det er en for stor skjult ledighet, men vi har det tross alt bedre her i verdens rikeste land.

Men vår største lykke er også vårt største problem. Den velkjente hodeputen “Oljefondet” og et høyt kostnadsnivå betyr at vi ikke kan være billigst i Norge på det som er arbeidsintensivt. Vi er nødt til å være best.

Hvis vi vil vinne i konkurransen med elever fra India, Kina eller Finland bør varsellampene allerede blinke rødt. 1 av 5 elever kan ikke lese og skrive skikkelig når de går ut av ungdomsskolen. 3 av 10 voksne leser for dårlig til å fungere skikkelig i arbeids- og samfunnslivet.

Derfor er det med både undring og bekymring jeg ser at våre resultater i konkurransen med andre elever i utlandet nærmest blir dysset ned. For det er ikke bare en utfordring når vi er i det absolutte toppskiktet i pengebruk, men på det jevne i resultater.

Rangering i matematikk, naturfag og lesing er ikke hyggelig lesing nasjonalt. For med fem år med kunnskapspolitikk fra partiet som har programfestet en motstand mot lekser, karakterer og eksamen har resultatene latt vente på seg.

Da Høyre i Bærum valgte å prioritere en ekstra engelsktime over et gratis eple i skolen var det for å satse på at et barn skal bli best mulig rustet for fremtidens utfordringer. Matpakken er foreldrenes ansvar, kunnskapen skolens. Det var et klart signal, men en lite overaskede overstyring da kunnskapsdepartementet fortalte hva Bærums politikere skulle bruke pengene på.

Jeg tror ikke den viktigste prioriteringen politikerne kan gjøre er å bruke mer penger på grunnskolen og den videregående skolen. Det viktigste er å få mest mulig kunnskap ut av hver eneste krone. Da kan man ikke ha en skole der man er redd for å ha elevevaluering av lærere eller offentliggjøring av skolens resultater. Vi trenger kunnskap om skolen, for å ha kunnskap i skolen.

Elevene våre kommer skjevt ut allerede i sine første skoleår fordi kvaliteten på undervisningen er for dårlig, fordi de behandles likt, uansett evner og interesser. Motivasjonen synker når resultatene blir dårlige, og resultatene blir dårlige fordi motivasjonen synker.

Men det er også noen gledelige tegn fra skolen, og spesielt for leserne av denne avisen. For selv om den norske skolen som helhet har mer enn nok utfordringer å jobbe med er Asker- og Bærums-elevene i toppskiktet. Bærums femteklassinger er best, med Asker hakk i hæl, og i åttende trinn drar Asker og Bærum fra konkurrentene hvor Høyre-styrte Oslo er nummer tre.

Det er på tide at kunnskapsdepartementet og Kristin Halvorsen tar turen til Asker og Bærum for å lære hvorfor elevene her gjør det så bra. Hint: det er neppe epler og bananer som er årsaken.