Litt gammelt, men hadde dette leserinnlegget på trykk i Budstikka i september.

Fylkestinget i Akershus vedtok 24. september nye retningslinjer for utdeling av spillemidler til kulturarenaer.

Den viktigste endringen er at det ikke er noen nedre eller øvre grense for tilskudd, samtidig åpnes det for at flere typer arenaer får søke etter tilskudd. Dette gir et større handlingsrom for utdelinger.

I år ble Akershus fylke tildelt 8,5 millioner kroner, og hovedutvalg for Kultur, folkehelse og frivillighet deler ut midlene til gode søkere.

Søknadsfristen er 20. mars, og vi håper på mange gode søkere til fordelingen kommende vår.

En inhabil politikers kjærlighetserklæring til Bærums amatørteatere og frivillige kulturarbeidere.

Torsdag 15. november i Bærum Kulturhus og lørdag 17. november i Sandvika Teater, skjer noe av det flotteste Bærum kommune har å by på. Det er verdenspremiere på musikalen Isdronningen om Sonja Henies liv, og Bærum Barneteater spiller Mormor og de åtte ungene.

Som seksåring sto jeg for første gang på scenen i Sandvika Teater. Skremt av dragen Katla i Brødrene Løvehjerte, var jeg en rollemodell for de eldre barna som trengte å bli påminnet om hva barnlig redsel var.

Arne og Alice, som drev teateret, klarte gang på gang å trekke frem det beste i oss. På scenen kunne vi legge igjen enhver blasert tanke om at det var nok av foreldre som ville være publikum. Til det var det bare nok familie til to, toppen tre, forestillinger. Og vi skulle gjøre 40 på like mange dager.

Bak forestillingen var det ikke bare månedsvis med pugging av replikker og trening av en litt treg dansefot. Foreldres kostyme-, vaffel-, scene- og markedsgrupper fikk hele familier i arbeid. Frivillig, i beste fall med et håp om en gratis vaffel. Belønningen var null kroner, men masse glede og gode venner for resten av livet.

Denne høsten er det ikke jeg som skal stå på scenen. Det er mamma. Som skuespiller i rollen som moren til Sonja Henie og kostymeansvarlig ble hun intervjuet av Budstikka på lørdag. Mange måneders hardt arbeid går mot slutten. Døgnet har for få timer, men den siste uken pleier de fleste brikkene å falle på plass. Alt må gjøres klart til teppet går opp.

Det krever sitt å stå på scenen foran flere hundre publikummere, men arbeidet rundt er vel så imponerende. Scenen i Isdronningen har blitt bygget av teatergruppen selv, og skal huse over 40 musikere fra Prime Time Orchestra og Bærum symfoniorkester. Snekkerarbeidet har blitt gjort frivillig, og utenfor vanlig arbeidstid. Men husker snekkerne, som også skal stå på scenen, sine replikker og dansetrinn?

Uten de mange tusen timene med frivillig og ulønnet arbeid hadde Bærums kulturliv vært mange attraksjoner fattigere. Teater, musikk, dans og andre kulturformer trenger de frivilliges hjelp og publikummere til å støtte opp.

Frivillig innsats er ikke bare en nødvendighet for å få hver enkelt oppsetning til å gå rundt økonomisk. Frivillig innsats gir også en ekstra verdi til publikum.

Sandvika Barne- og Ungdomsteater har nettopp avsluttet sin forestilling Narnia. Andre aktører som Høvik Barneteater og kommunens mange dansegrupper, har også forestillinger og oppvisninger før jul.

I høst, vinter og vår kan du være med på å ta del i Bærums fantastiske frivillige gullgruve. Ta vare på muligheten, og ta med deg en venn!

Sebastian Næss Langaas er Høyres fraksjonsleder for kultur i Akershus fylkesting

(Leserinnlegg på trykk i Budstikka den 15. november 2012, papir og nett)

Nok en gang er frivilligheten i fare. Norge er kanskje verdens rikeste land, men uten frivilligheten blir vi et fattig land å bo i.

Om du er frivillig festivalarbeider, er du helt avhengig av å ha et adgangskort for å kunne utføre oppgavene dine. Uten festivalpasset får du ikke bevege deg fritt på arbeidsplassen din. Derfor får du et slikt pass uten å betale for det. Om passet er priset til mer enn 1.000 kroner i salgsboden, vil Skatteetaten inntektsbeskatte deg for det. Arrangøren skal da etter reglene også betale arbeidsgiveravgift for innsatsen din. Begrunnelsen er at du kan nyte godt av festivalpasset utenom arbeidstid, og at verdien derfor er sidestilt med vanlig lønn.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i regjering forsøkte i 2009 å gjøre det mye vanskeligere for studentkulturen. Med en ny vaktlov skulle det bli svært mye vanskeligere å benytte seg av frivillige vakter på studentutesteder og arrangementer. Heldigvis lot ikke reaksjonene vente på seg, og den nye vaktloven ble langt mildere enn foreslått. Vi tier ikke denne gangen heller!

Næringsgrunnlaget for festivalvirksomhet i lille Norge er begrenset. Floraen av kulturtilbud er derfor helt avhengig av frivillighet. Kun et fåtall av arrangementene vil kunne fortsette om Skatteetaten krever at de drives som profesjonelle bedrifter. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har regnet ut at arbeidsinnsatsen i frivillig sektor i Norge utgjorde 114.000 årsverk i 2010. Vi er helt sikre på at det meste av denne innsatsen forsvinner om den skattlegges. Å betale for at du arbeider gratis hører hjemme i bakvendtland – ikke i Norge!

Tommelfingerregelen i det norske skattesystemet er at om du har skattbare fordeler som lønn og goder av arbeidet ditt, skal du også ha fradrag for de kostnadene du har for å kunne utføre dette arbeidet. For å få fradragene må du blant annet beregne hvor mye det har kostet deg å reise til og fra festivalen hver dag. Dessuten må du finregne på når du brukte festivalpasset til arbeid, og når du brukte det til en pust i bakken mens Snoop Dog stod på scenen. Beregningen legger du ved Selvangivelsen, som så skal kontrolleres av en saksbehandler hos Skatteetaten. Med et omfang av 114.000 frivillige årsverk blir det mange nye saksbehandlere i Skatteetaten. Enda flere blir det av at Skatteetaten kan kreve at du dokumenterer beregningene dine i inntil 10 år etter at du leverte Selvangivelsen. Kostnaden ved å kreve inn en slik frivillighetsskatt vil være mye større enn inntekten.

Hvem blir den neste sosialdemokratene og sosialistene vil skatte i hjel? Blir det instruktørene på Bærum barneteater som ser på sine egne oppsetninger? Hva med fotballederne i Bærum, de frivillige i Haslums håndballgruppe og lederne i Eiksmarka Tennisklubb som sikkert ikke må løse billett for å se noen kamper i løpet av året? Hva med ildsjelene på Fossum som lager flotte skirenn? Eller hva med alle de foreldrene som får klubbens treningsdress for å kunne trene knøttelaget til poden og vennene? Høyre er i mot denne meningsløse skattejakten som vil ta knekken på de frivillige organisasjonene.

Skatteetaten og regjeringspartiene er i utakt med deg og meg. Uten frivilligheten stopper Norge. Høyre vil at frivillig innsats skal ha gode rammevilkår, og armslag til å gjøre det frivilligheten kan best: Skape gode opplevelser for gjestene og alle de som vil bidra til det kulturelle mangfoldet. Da trengs det færre regler, forbud og påbud!

Sebastian Næss Langaas (H), kandidat til kommunestyret
Gisle Bjugn (H), kandidat til kommunestyret

På trykk: Frivilligheten i fare, på Budstikka Nett