Sektorutvalg Barn og Unge vedtok i går skolebruksplanen for de neste ti årene i kommunen. Dette svært viktige dokumentet legger blant annet føringer på skolebygging og vurderinger av inntaksområder til skolene i kommunen (barneskole og ungdomsskole).

I Budstikkas sak fra møtet vårt i går vektlegges vårt vedtak om å “ikke vedta” en søskengaranti. Det var kort fortalt ingen mulighet for oss å vedta en søskengaranti i denne omgangen. Dette fordi det krever en grundig vurdering av de konsekvensene det vil ha for de mange familiene som en søskengaranti vil skape større usikkerhet for.

En søskengaranti, feks gjennom store utjevningskretser eller flytende skolegresner, vil bety at mange som i dag har sikkerhet for hvilken skole de skal gå på mister denne sikkerheten.

Det kan hende at det er riktig avveining å gjennomføre denne endringen uansett, men den vurderingen kan vi ikke ta uten en grundig gjennomgang av konsekvenser fra administrasjonen. Det arbeidet settes igang umiddelbart, og vil gi oss mulighet til å ta avgjørelsen for skoleåret 15/16.

Ett viktig grep for oss i skolen er å oppmuntre til nyskapning og bedre læringsformer. I Bærumsskolen ønsker vi mangfold, og vi er svært fornøyde med at det er et ønske om flere gode temaskoler i kommunen vår. Ringstabekk var min ungdomsskole, og jeg hadde tre flotte år med tverrfaglig og problembasert læring. Jeg følte meg priviligert som kunne gå på en så trygg og spennende ungdomsskole, og jeg kan anbefale denne skolen og denne læringsformen.

Om Ringstabekk kan man lese følgende i saken:

Ringstabekk skole har en tydelig pedagogisk profil. Skolen baserer seg på et læringssyn som innebærer å utvikle alle sider ved mennesket, ikke bare logisk-rasjonelle ferdigheter som lesing og skriving. Skolen fokuserer på fem kompetanseområder for eleven:
a) kreativ og kritisk tenkning,
b) ansvarlighet og miljøbevissthet,
c) samarbeidsevner,
d) kulturforståelse og identitet og
e) estetisk interesse og forståelse.

Skolens viktigste pedagogiske tilnærming for å utvikle disse kompetansene hos elevene, er at opplæringen foregår i tverrfaglige temaer og gjennom problembaserte metoder. Skolen er ikke bygget opp rundt skolefag, selv om elevene også har tradisjonelle fagtimer, men i tverrfaglige temaer som lærerne i lærerteamet sammen utvikler. Eksempler på slike temaer kan være: Revolusjoner, Energi, Arbeidsliv, Kriger og konflikter og Kommunikasjon. Ulike fag trekkes inn i det tverrfaglige arbeidet og lærerne velger ulike tverrfaglige, elevaktive og problembaserte metoder, bl.a. Prosjektarbeidsmetoden, PBL (problembasert læring), Storyline, Entreprenørskap o.a. der elevene enten undersøker virkeligheten eller etterligner virkeligheten.

For å oppnå god tverrfaglig læring er lærerne organisert i forpliktende tverrfaglige lærerteam. De største teamene har ansvar for 75 elever, som utgjør en klasse. Disse elevene organiseres på ulike måter avhengig av hva slags aktivitet de skal gjøre. Lærerne selv legger timeplanen for sine elever og elevene blir dermed trent i å orientere seg i en omskiftelig virkelighet. De samarbeider for å løse de oppgavene de skal og de inngår i stadig nye konstellasjoner, ikke ulikt slik arbeidslivet fungerer. Elevene får større omfattende problemer å løse og ikke bare enkeltstående fagoppgaver samtidig som de får trening i læringsstrategier, digitale ferdigheter, strategisk tenkning, ledelse m.m. og de utfordres også til å evaluere og reflektere over læringsprosessene og sin egen utvikling og læring. I en fremtid der endring og utvikling vil vare hele livet må skolen lære elevene å lære.

Rådmannen vurderer at Ringstabekk skole har en etablert pedagogiske profil som svarer godt til målet om å styrke elevens motivasjon og gjøre fagene mer relevante for elevens videre utdannings – og yrkesvalg. Skolen gjennomfører et kontinuerlig forbedringsarbeid og videreutvikler sin pedagogiske plattform. Slik representerer Ringstabekk et alternativ til teknologiskolen Hundsund og en internasjonal klasse på Ramstad skole, og gir blant annet mulighet til sammenligning.

Vi har stillt administrasjonen noen spørsmål i forbindelse med skolebruksplanen. Her er ett av disse.

Ringstabekk skole – går det ann å bygge i høyden. Hva koster det evt.

Administrasjonen: Det er gjort en reguleringsmessig gjennomgang for å vurdere muligheter for utvidelser for alle skolene i Østre Bærum. Under følger utdrag fra denne vurderingen.

Areal regulert til skole ca 9 dekar

Ringstabekk skole er regulert til offentlig bygg, undervisning, i en plan fra 1973.

Skolebygget dekker i dag størstedelen av arealet som er regulert til skole. Svært trang situasjon, bør ikke utvides.

Tilgrensende idrettsarealer er ”Stabekkbanen”  (grønt regulert).

Rådmannens vurdering er at skoleanlegget ikke kan utvides. Heller ikke høyden på grunn av krav til utearealer som et større elevtall fører med seg.

Vi har stillt administrasjonen noen spørsmål i forbindelse med skolebruksplanen. Her er ett av disse.

Hvis vi gjør som klubben vil og bruker Lesterud som avlastningsskole for Lommedalen vil det få konsekvenser for barnehagen. Hvor mange barn vil det ramme og hva vil det koste å bygge ny barnehage i området?  Hva er tidshorisonten – når må vi bygge ny barnehage?

Administrasjonen: Det forventes i at Lommedalen skolen i kommende 4-5 års periode vil ha et elevtall klart over kapasiteten, for deretter å synke gradvis i takt med at kretsen over tid får en mer normalfordelt alderssammensetning. De årskullene som de kommende år skal begynne på skolen forventes å ligge på et nivå klart over kapasitet for 2 parallell, dvs. over 56 elever. Det blir trolig ikke samsvar mellom kapasitet og behov før etter 2020. Behovet vil for en periode være tilnærmet en full 3 parallell skole (er i dag 2 parallell).

Som alternativ til å utvide Lommedalen skole kan skolene Gullaug og Lesterud avlaste skolen ved at elever fra områdene som ligger nærmest disse skolene ved inntak til 1 klasse og ved tilflytning til disse områdene henvises dit. Slike endringer vil kunne gjennomføres uten at barnehagevirksomheten ved Lesterud skole må avvikles. Vurderinger av denne type ble påbegynt i en tidlig fase i arbeidet med skolebehovsplanen, men ble stilt i bero da vedtaket om midlertidig utvidelse kom. Utfordringen med en slik løsning er primært at dette vil berøre områder som ligger svært mye nærmere Lommedalen skole enn de to andre skolene.

Det alternativ som innebærer at barnehagevirksomheten ved Lesterud skole må avvikles er om Lommedalen skole fremover skal ha 3 klasser ved inntak til 1. klasse uten en midlertidig utvidelse. Da vil det være nødvendig å henvise de eldste klassetrinnene til Lesterud skole. For hvert år det blir 3 klasser på første klassetrinn vil en klasse fra de eldste trinnene måtte henvises til Lesterud skole. Over tid vil det da maksimalt kunne bli inntil 7 klasser fra de eldste trinnene på Lommedalen skole som må henvises til Lesterud skole. Lesterud er i utgangspunktet en 3 parallell skole med kapasitet på 21 klasser. Barnehagen bruker 3 klasserom. Sett i forhold til Lesterud skole sitt eget behov vil et slikt løsningsalternativ bety at barnehage-virksomheten må avvikles, trolig fra skoleåret 2016/2017. Barnehagevirksomheten ved Lesterud skole inngår som en del av Lommedalen barnehage. Barnehagetilbudet ved Lesterud tilsvarer i overkant av 40 plasser. Det pågående arbeidet med en barnehagebehovsplan viser at det er et stort og et økende behov for barnehageplasser i området. Å eventuelt erstatte disse plassene gjøres best ved å bygge en ny barnehage. Vanlige normtall for dette er ca. 120 plasser til en kostnad av ca. 70 mill. Litt forenklet kan vi da si at det andelsmessig koster ca. 24 mill. kr. å erstatte barnehageplassene ved Lesterud skole.

Kan Bærums Verk benyttes som avlastingsskole i Lommedalen-området? Hva vil eventuelt konsekvensene på kort og lang sikt være? Hvordan kan det evt. gjøres praktisk?

Administrasjonen: Bærum Verk skole har god kapasitet, men vil ha 14 klasser gjennom hele planperioden. Noe som betyr at skolen, slik som Gullhaug skole, kun kan ta i mot ekstra elever og ikke hele klasser.

Ut i fra lokalisering er Bærums Verk skole mindre aktuell til å direkte avlaste Lommedalen skole enn skolene Gullhaug og Lesterud. Det kan synes som den beste måten kapasiteten ved Bærum Verk eventuelt kan benyttes på er å legge grunnkretser fra Gullhaug og/eller Lesterud til skolen. Slik vil disse skolene bedre kunne direkte avlaste Lommedalen skole. Slik situasjonen nå ser ut vil det vil dette trolig først og fremst kunne være aktuelt i forhold til Gullhaug skole, og da noe ut i planperioden.

Vi har stillt administrasjonen noen spørsmål i forbindelse med skolebruksplanen. Her er ett av disse.

Hvor store problemer blir det dersom vi lar kretsen som uttalte seg bli på Eikeli skole. Hvilke løsninger kan vi komme med og hvilke utfordringer får vi på lang og kort sikt?

Administrasjonen: Den aktuelle grunnkretsen er nr. 0517. Denne grunnkretsen er den som geografisk ligger nærmest Eikeli skole av de grunnkretser som er foreslått flyttet til Hosle skole fra skoleåret 2014/2015.

Endringen er en del av hovedgrep 2 for Østre Bærum som innebærer å etablere en ny barneskolekrets for å avhjelpe kapasitetssituasjonen for alle skolene i det aktuelle området.

Fra folkeregisteret har vi hentet ut følgende tall for antall barn i grunnkrets 0517.  – 12: 2, 11:3, 10:2, 09:6, 08:3

Det er barn som er født i 2008 som skal begynne på skolen i skoleåret 2014/2015. Barnetallet i området tilsvarer 2-3 elever, med unntak av skoleåret 2015/2016 da det ser ut til å bli 6 elever fra området.

Hvilke konsekvenser det eventuelt får at denne grunnkretsen fortsatt blir tilknyttet Eikeli fremgår best ved å se på det årlige inntaket til 1. klasse.

Tabellen under viser hva befolkningsprognosen (inkl. boligbygging og flytting) antyder vil være elevtall ved årlig inntak 1. klasse. Dette er så først korrigert for de foreslåtte endringer i skolekretsgrenser knyttet til hovedgrep 2. Deretter er tallene for grunnkrets 0517 lagt tilbake. Kapasiteten på Eikeli ved inntak 1. klasse er 84 elever (3 klasser).

Det fremgår av tabellen at Eikeli skole, uansett om grunnkrets 0517 tilbakeføres eller ikke, vil ha utfordringer med å håndtere skoleåret 2015/2016 da det er et spesielt stort elevkull dette året. Dette er omtalt i skolebehovsplanen. Ut i fra kjennskap til tall-materialet er det en viss risiko for klassesprekk i skoleåret 2014/2015 som vil bli forsterket om grunnkrets 0517 tilbakeføres. I verste fall kan det bli behov for en paviljong med to klasserom for å håndtere skoleårene 2014/2015 og 2015/2016.