Nok en gang er frivilligheten i fare. Norge er kanskje verdens rikeste land, men uten frivilligheten blir vi et fattig land å bo i.

Om du er frivillig festivalarbeider, er du helt avhengig av å ha et adgangskort for å kunne utføre oppgavene dine. Uten festivalpasset får du ikke bevege deg fritt på arbeidsplassen din. Derfor får du et slikt pass uten å betale for det. Om passet er priset til mer enn 1.000 kroner i salgsboden, vil Skatteetaten inntektsbeskatte deg for det. Arrangøren skal da etter reglene også betale arbeidsgiveravgift for innsatsen din. Begrunnelsen er at du kan nyte godt av festivalpasset utenom arbeidstid, og at verdien derfor er sidestilt med vanlig lønn.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i regjering forsøkte i 2009 å gjøre det mye vanskeligere for studentkulturen. Med en ny vaktlov skulle det bli svært mye vanskeligere å benytte seg av frivillige vakter på studentutesteder og arrangementer. Heldigvis lot ikke reaksjonene vente på seg, og den nye vaktloven ble langt mildere enn foreslått. Vi tier ikke denne gangen heller!

Næringsgrunnlaget for festivalvirksomhet i lille Norge er begrenset. Floraen av kulturtilbud er derfor helt avhengig av frivillighet. Kun et fåtall av arrangementene vil kunne fortsette om Skatteetaten krever at de drives som profesjonelle bedrifter. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har regnet ut at arbeidsinnsatsen i frivillig sektor i Norge utgjorde 114.000 årsverk i 2010. Vi er helt sikre på at det meste av denne innsatsen forsvinner om den skattlegges. Å betale for at du arbeider gratis hører hjemme i bakvendtland – ikke i Norge!

Tommelfingerregelen i det norske skattesystemet er at om du har skattbare fordeler som lønn og goder av arbeidet ditt, skal du også ha fradrag for de kostnadene du har for å kunne utføre dette arbeidet. For å få fradragene må du blant annet beregne hvor mye det har kostet deg å reise til og fra festivalen hver dag. Dessuten må du finregne på når du brukte festivalpasset til arbeid, og når du brukte det til en pust i bakken mens Snoop Dog stod på scenen. Beregningen legger du ved Selvangivelsen, som så skal kontrolleres av en saksbehandler hos Skatteetaten. Med et omfang av 114.000 frivillige årsverk blir det mange nye saksbehandlere i Skatteetaten. Enda flere blir det av at Skatteetaten kan kreve at du dokumenterer beregningene dine i inntil 10 år etter at du leverte Selvangivelsen. Kostnaden ved å kreve inn en slik frivillighetsskatt vil være mye større enn inntekten.

Hvem blir den neste sosialdemokratene og sosialistene vil skatte i hjel? Blir det instruktørene på Bærum barneteater som ser på sine egne oppsetninger? Hva med fotballederne i Bærum, de frivillige i Haslums håndballgruppe og lederne i Eiksmarka Tennisklubb som sikkert ikke må løse billett for å se noen kamper i løpet av året? Hva med ildsjelene på Fossum som lager flotte skirenn? Eller hva med alle de foreldrene som får klubbens treningsdress for å kunne trene knøttelaget til poden og vennene? Høyre er i mot denne meningsløse skattejakten som vil ta knekken på de frivillige organisasjonene.

Skatteetaten og regjeringspartiene er i utakt med deg og meg. Uten frivilligheten stopper Norge. Høyre vil at frivillig innsats skal ha gode rammevilkår, og armslag til å gjøre det frivilligheten kan best: Skape gode opplevelser for gjestene og alle de som vil bidra til det kulturelle mangfoldet. Da trengs det færre regler, forbud og påbud!

Sebastian Næss Langaas (H), kandidat til kommunestyret
Gisle Bjugn (H), kandidat til kommunestyret

På trykk: Frivilligheten i fare, på Budstikka Nett