George Carlin forklarer her nøyaktig hva det handler om; jeg elsker at han sier: “We don´t care when Richard Pryor or Eddie Murphey say it – why? – because we know they´re not racists; they´re niggers!”

Og Amara: Ytringsfriheten skal være absolutt.

Rasisme- og blasfemiparagrafen skal bort. Punktum.

Så – er spørsmålet om vi skal gå inn for en absolutt ytringsfrihet?

Altså, skal vi fjerne”statens skjønnsmargin”, dvs. adgangen til å bestemme hvordan ytringsfriheten skal balanseres mot vern av andre rettigheter. Eks. personvern, nasjonal sikkerhet, territorial integritet etc.
Prinsipielt er det helt sentralt å beholde denne adgangen, fordi stadig prøving av lovgivningen og rettspraksis, gir uttrykk for hvordan ytringsfrihetens tradisjon utvikler seg i samfunnet. Fjerner man dette ‘rommet’, fjerner man også forbindelsen mellom oss og den demokratiske kulturen (knf. den allmenne rettsfølelsen). Det er ikke akkurat mye å balansere, med ett absolutt prinsipp!

Rent pragmatisk er det også grunn til å være mot. En absolutt ytringsfrihet favner helt klart mye mer enn formålet til §100 om ” Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse.” Det innebærer i praksis en total omleggelse av straffelovgivningen, samt Grl-paragrafen og forholdet til EMK.