Seblog.no

Frihet, kjærlighet og kapitalisme!

Bør språket i lovverket være standard bokmål? #UHLM

Programkomiteen “Grenser for politikk” har laget et spennende dokument, og i dagene frem mot Landsmøtet i Trondheim kommer jeg til å ta opp endel av utfordringene som finnes i de programmene som ligger til behandling.

På linje 200 i GFP står det følgende bombepunkt:

  • Modernisere lovteksten og at nye lover forfattes på moderne bokmål

Intensjonen er svært god. Det er viktig at befolkningen enkelt kan finne ut hva som er rett og galt, og det er ingen grunn til å tro at de uredigerte lovene fra 1800-tallet kommer til å bli noe enklere å tolke for befolkningen når tiden går.

Man kan jo nærmest føle at endel av lovteksten kun er til for å opprettholde en vel gasjert advokatbransje.

Problemet med å modernisere lovteksten er blant annet at man da får en svært stor jobb. Dersom den gamle lovteksten er skrevet på et antikk språk – da kan du banne på at også forarbeidene er det samme.

Hva synes du? Burde vi modernisere alle lovene gjevnlig? Bør vi stemme for eller imot linje 200 i GFP?

Selv sitter jeg i redaksjonskomiteen for GFP. Det har kommet inn 5 endringsforslag til bare dette punktet.

Et endringsforslag handler om nynorsk som lovspråk, skal bokmål og nynorsk ennå sidestilles som lovspråk?

Sovende paragrafer er et annet spørsmål. Er det på tide å fjerne sovende paragrafer i lovverket og forskrifter?

6 ResponsesLeave one →

  1. Vi bør stemme for linje 200 i GFP da det er et demokratisk problem at mange av oss etterhvert får problemer med å forstå være egne lover, især grunnloven. Min eneste innvending er mot “moderne bokmål”, da jeg mener det burde stå “moderne norsk”, ettersom vi har to likestilte målformer i dette landet.

    Reply
  2. Dersom vi mener vi skal ha en rettsstat, er det essensielt at vi gjør det vi kan for at lovverket er tilgjengelig for alle. Hvis jobben viser seg å være uoverkommelig, er dét som så, men vi bør ikke stemme imot å forsøke.

    Reply
  3. Kåre

     /  2010/05/26

    Burde stryke punktet. Lovverket i seg selv er ikke vanskelig å forstå, gjennom orginallovene eller gjennom sekundærlitteratur. Det er kunnskapen om tidligere dømming i lignende saker som er det vanskelige med å sette seg inn i lovverket (hvilken paragrafer etc man bruker). Derfor blir det meningsløst og et pengesluk å oversette lovverket til bokmål.

    Reply
  4. Amit

     /  2010/05/28

    Nå er GFP-programmet i grunn et slags prinsipprogram, og av prinsipp syns jeg vi burde stemme for forslaget. Når det kommer til pengebruk, tas det siden den dag vi sitter i regjering og tenker at vi har ressurser vi vil bruke til det. Det er jo en hel haug andre ting som også må gjøres før det; noe må vente eller vike for andre ting.

    Reply
  5. Kåre

     /  2010/05/29

    Men hvorfor skal det være et prinsipp å revidere lovene. I liten grad vil det føre til bedre forståelse av lovene, og man kan miste viktige nyanseringer i lovene.

    Reply
  6. Jeg synes det er helt greit å ha et prinsipp om et lovverk som også er behandlet i den tiden de skal benyttes .. ?

    Reply

Leave a Reply