Programkomiteen “Grenser for politikk” har laget et spennende dokument, og i dagene frem mot Landsmøtet i Trondheim kommer jeg til å ta opp endel av utfordringene som finnes i de programmene som ligger til behandling.
På linje 200 i GFP står det følgende bombepunkt:
- Modernisere lovteksten og at nye lover forfattes på moderne bokmål
Intensjonen er svært god. Det er viktig at befolkningen enkelt kan finne ut hva som er rett og galt, og det er ingen grunn til å tro at de uredigerte lovene fra 1800-tallet kommer til å bli noe enklere å tolke for befolkningen når tiden går.
Man kan jo nærmest føle at endel av lovteksten kun er til for å opprettholde en vel gasjert advokatbransje.
Problemet med å modernisere lovteksten er blant annet at man da får en svært stor jobb. Dersom den gamle lovteksten er skrevet på et antikk språk – da kan du banne på at også forarbeidene er det samme.
Hva synes du? Burde vi modernisere alle lovene gjevnlig? Bør vi stemme for eller imot linje 200 i GFP?
Selv sitter jeg i redaksjonskomiteen for GFP. Det har kommet inn 5 endringsforslag til bare dette punktet.
Et endringsforslag handler om nynorsk som lovspråk, skal bokmål og nynorsk ennå sidestilles som lovspråk?
Sovende paragrafer er et annet spørsmål. Er det på tide å fjerne sovende paragrafer i lovverket og forskrifter?
